i Italia, og hjemme fra solfyllte Spania. Og det er de deilige fruktene jeg husker best.
Ser at vgb skryter av hurtigere hastighet. Men hvor ble det av forsidebildet da?
Spist opp av fartsfantomet?

i Italia, og hjemme fra solfyllte Spania. Og det er de deilige fruktene jeg husker best.
Ser at vgb skryter av hurtigere hastighet. Men hvor ble det av forsidebildet da?
Spist opp av fartsfantomet?

Som dere ser har jeg endelig klart å laste opp bilder. Stolt
som en høne, selvom det kostet mye sinne og tid.
Bildet illustrerer min kommende uke; jeg skal i kloster.
Spennende ikke sant? Det vil vise seg.
Om jeg kommer meg på bloggen er ikke sikkert, men det
vil også vise seg.
Egentlig hadde jeg tenkt at bildet skulle være en
illustrasjon til en kommentar om hva vi bør gjøre for
sikkerheten, nå som innbruddstyvene “bare” skrur ut
vinduene. Noe å tenke på ? Slik som de i sydlige europa.
Men det får vente.
Kanskje noen i vgb som skal samme sted?
Bikkja er en hund etter kunst.
En aktiv betrakter som tar del i det bildet handler om.
Våren viser seg fra sin beste side. Og fordi det er den første våren i dette huset, på denne tomten, er det nye opplevelser hver dag. Nye blomster og insekter, nye fugler å bli kjent med, og nye naboer som kommer ut av huset sitt.
Arbeider i hagen, løfter hånden og hilser, bikkja bjeffer og jager.
Jager det meste. Vårtrøtte humler om dagen, og frosker og salamandere om kvelden. En helt nye verden.
Men…bikkja er livredd fluer. Ikke veps eller huggorm. Neida, fluer.
Hun skjelver som et aspeløv, løper inn og gjemmer seg under sofaen.
Er det en flue i hennes rom om natten, er hun på soveromsdøren min, skraper og piper, skjelver og løper under sengen min med halen mellom bena.
Hva skal jeg gjøre med dette da?
Har noen gode råd?
Men ellers hygger vi oss i hagen med te og aviser og kikkert.
Vær hilset deilige vår
fridagene, lammesteika, marsipanen og de sene kveldene.
Terningspillene, stølheten etter årets kanskje første og siste skiturer, og ikke minst bilkøene.
Hylende unger og bikkjer, sure trette foreldre og mye skittentøy.
E d’ikkje herrligt !!!!
Jeg er så glad jeg har vært hjemme, og bare gledet meg over alt jeg ikke har måttet gjøre og være med på.
Bare sett sneen forsvinne og planlagt våren i hagen.
Velkommen hjem alle sammen
som jeg har ventet på så lenge.
Mildværet, rennende elver i gaten, småstein og slaps, skitt og lort.
Mmmm deilig. Våren er på vei!!!!
Bikkja vil være ute. Spasere i den våte sneen som hun synker gjennom, men der, nedenfor den råttne sneen, der er det jord, gammelt gress og våte blader.
Hurra!!! Kjøpt inn påskeliljer til å pryde inngangspartiet, gule og lilla tulipaner til huset, og kjøttbein til bikka.
Spagetti carbonara til guttene som kommer i kveld, litervis med cola, og påskemarsipan!!
Kan det bli bedre da?
Jeg velsigner regnet som får meg i slik vårstemning.
Sildre sildre. Fremdeles ligger det litt sne igjen på taket vendt mot nord. Men i morgen er det borte.
Tro du meg.
RIKTIG GOD FERIE OG FRIDAGER TIL ALLE LESERE.
Denne forseggjorte plakaten nedenfor kom jeg over på en av Nesoddens flotte områder mot Oslofjorden, Fjellstrand.
Det er ikke vanskelig å forstå frustrasjon og irritasjon som oppstår ved synet, og nå i vårsola, lukten av den forømte dritten. Jeg er selv en av de mange, og bare for å ha sagt det; jeg er hundeeier.
Men min erfaring med mine bikkjer er at de ikke kan lese.
Vet ikke hva det er med meg, men jeg har ikke klart det kunststykke å lære dem det.
Jeg løftet min lille firbente opp, snudde hodet slik at jeg var sikker på at hun skulle få det med seg. Nå vet jeg ikke om hun er nærsynt eller langsynt heller, så for å være sikker holdt jeg henne både nært og så litt lengre unna plakaten.
Det så ikke ut som om hun leste.
Så det var jo som jeg tenkte.
Og da tenkte jeg jo også: Det er jo ikke alle mennesker som leser plakater til bikker? Er det vel?
De tror kanskje at det liksom ikke angår dem.
Ja slik må det være.
Det er derfor det er så mye hundedritt overalt.
Menneskene leser ikke plakater og informasjon som er skrevet til bikkjer.
http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=570900
Her kan du lese om de mest syndige og udannete gestene som man ikke bør gjøre på restaurant.
Men jeg savner en ting, og som forundrer meg at enkelte kan foreta seg:
Å snyte seg i servietten, og legge den i tallerkenen etter endt måltid.
Noen verre?
Godt å være tilbake, etter ufrivillig fravær på sykehus, selvom det fremdeles føles som et fremmed rom, etter omleggingen.
Men det er så hyggelig å være en del av et fellesskap som har mange interessante tanker og innlegg.
Torsdatter er uinteressert i sport, men interessert i fenomenet “sportsidioti”. ( og andre “idiotier” eller fanatismer).
NRK har sin Arne S., han med fortballen, vet dere. Han er så innmari plaget av bøker. De oppsøker ham i mange av hans TV kanaler, slipper liksom ikke unna når han slår påTV’n.
Eller avisene, eller nyheter på diverse internettsider.
Bibliotekene overfaller ham med all informasjonen og mengden av kunnskap og kunst, overmanner hans etterlengten etter “menn etter ball”, slik jeg tolker hans utsagn.
Han er faktisk så plaget at han sammenligner bøkene i bibliotekene med fotball i nevnte medier.
Skjønner du ??????? Ikke jeg heller!!!!!!
Skal prøve å forklare:
I et radiointervju med nevnte Arne S. hørte jeg ham si følgende: Noen påstår at det er for mye fotball, men da svarer jeg bare; er det for mange bøker i bibliotekene?

